Kognitiv terapi

Tekst: Anders B. Bisgaard, kommunikasjonsrådgiver ved NBHP  Illustrasjon: Caterina SM, Creative Commons

Denne artikkelen er tidligere publisert hos Nasjonal behandlingstjeneste for hørsel og psykisk helse.

 

Tanker som farer gjennom hodet, kan sammenlignes med bladverket på et tre. Hva skjer når røttene hentes frem i lyset?

Med jevne mellomrom dukker det opp tanker og bilder i hodene våre som utløser sterke følelser. De kan få deg til å kjenne deg glad og oppstemt. Eller de kan gjøre deg engstelig og mørk til sinns, nervøs, motløs, lei deg eller irritert. Kognitiv terapi tar utgangspunkt i at man kan påvirke hva man tenker om hendelser. Klarer man det, kan det i neste omgang føre til at følelsene hendelsen utløser, forandrer seg. 

Copyright: Caterina SM / Creative I en artikkel om kognitiv terapi, «Tankens kraft», trekker psykolog Torkil Berge fram Robinson Crusoe som «et vakkert eksempel» på en som arbeider aktivt med tankene sine for å hindre at panikken og fortvilelsen overmanner ham. I Daniel Defoes bok fra 1719 befinner Crusoe seg på en øde øy, som eneste overlevende etter et skipsforlis.

Boka gir oss innblikk i tankene Crusoe gjør seg, idet han gradvis tar inn over seg sin nye livssituasjon. «Etter hvert som fornuften begynte å bli herre over motløshet og fortvilelse, forsøkte jeg å sette fordelene opp mot ulempene, og jeg kom til at min skjebne kunne vært verre,» forteller Crusoe. Han diskuterer med seg selv og maner frem en ny støttende tanke for hver katastrofetanke som kommer:

Negativt: Jeg er blitt slynget opp på en øde øy og har ikke noe håp om å bli reddet.

Støtte: Men jeg er i live og druknet ikke, slik som alle mine kamerater.

Negativt: Jeg har nesten ikke klær.

Støtte: Men jeg lever i et varmt klima.

Negativt: Jeg er så å si uten forsvar mot mennesker eller dyr.

Støtte: Men jeg har ikke sett noe til farlige dyr. Annerledes var det på kysten av Afrika. Sett at jeg hadde forlist der!

 

Som å se gjennom sotet glass
Crusoe bruker kognitive teknikker for å mestre en krevende livssituasjon, mer enn 150 år før kognitiv terapi ble et begrep. Siden det ikke er andre mennesker til stede på øya, må han gå rett til det som gjerne sees som et viktig mål i kognitiv terapi, nemlig at pasienten med tiden skal bli sin egen terapeut.

Det kognitive handler altså om hva vi oppfatter, tenker og husker. Kognitiv terapi, også kalt kognitiv atferdsterapi, er en behandlingsform som ble utviklet av den amerikanske psykiateren Aaron T. Beck på 1950- og 60-tallet. Beck oppdaget at hos mange av pasientene hans som var deprimerte, fløt en strøm av «automatiske tanker» preget av sinne og selvbebreidelse parallelt med den bevisste tankestrømmen.

Beck kom frem til at deprimerte pasienter hadde et negativt syn på seg selv, på sin personlige verden og sin fremtid. De så alt som gjennom sotet glass. Sammen med pasientene utforsket Beck tankemønstrene deres. Han lærte dem å stille spørsmål ved tankenes gyldighet, og oppfordret dem til å søke alternative måter å se ting på, skriver psykiateren Margaretha Dramsdahl i artikkelen «Aaron T. Beck og kognitiv terapi» på katsiden.no.

 

Skjulte, grunnleggende antagelser
I den kognitive modellen ser man for seg at det finnes flere nivåer av tankevirksomhet. Nivåene kan sammenlignes med de ulike delene av et tre. Ytterst sitter bladene, som tilsvarer de brokkene av tanker og forestillinger som dukker opp i hodet i en gitt situasjon. Dette er de automatiske tankene våre, som har stor betydning for hvilke følelser som utløses i oss.

På samme måte som man kan få tak i bladene og plukke dem av et tre, kan man bli bevisst de automatiske tankene og luke dem vekk. Da kan det være lettere å få øye på stammen, som representerer den enkeltes sekundære leveregler eller antagelser. Hos depressive mennesker er dette ofte: «Hvis jeg ikke lykkes i alt jeg gjør, er jeg ikke god nok.» Treets rot er vanskeligere å få frem i dagslyset. Når den graves frem, kommer grunnleggende leveregler eller antagelser til syne. Hos deprimerte er det ofte antagelsen «jeg er ikke god nok» som ligger skjult under overflaten.

Mange utvikler kompensatoriske strategier for å kompensere for og håndtere de skjulte levereglene og antagelsene. Tenker man innerst inne at man ikke er god nok og ikke har verdi, og har som sekundær leveregel at man bare er god nok dersom man alltid er veldig snill og flink, kan strategien være alltid å vise seg fra sin beste side, og å skjule sine problemer. Problemet er at de kompensatoriske strategiene ikke er mulige å opprettholde i enhver situasjon. Når man ikke lykkes i å vise seg fra sin beste side, får man den grunnleggende antagelsen «jeg er ikke god nok» bekreftet. Brillene med sotet glass settes på, tankene som nedvurderer en selv får blomstre og forholdene ligger til rette for depresjon.

 

Krever systematisk arbeid
– Tankene man har om en situasjon, kan være krevende å få tak på, fordi de dukker opp og forsvinner så raskt og ubevisst, sier psykiatrisk sykepleier ved NBHP, Jenny Florence Meling.

Hun har ansvar for de to kursene basert på kognitive teknikker som arrangeres ved NBHP.

– Vi må jobbe systematisk og kartlegge det som skjer. Det krever mengdetrening å tenke nytt om det som skjer med og i oss, sier hun.

 

Alternative fortolkninger
I kognitiv terapi benytter man seg gjerne av et ABC-skjema:

A.   Hendelsen.

B.   De tanker vi gjør oss om hendelsen.

C.    Følelser, kroppslige fornemmelser og atferd.

D.   Hvorfor B? (Er mine tanker om situasjonen rimelige?)

E.    Alternative måter å forstå/tolke hendelsen på.

Her er et eksempel på en situasjon hvor det kan være hensiktsmessig å fylle ut et ABC-skjema, hentet fra artikkelen «Kort innføring i kognitiv terapi» av psykolog Arne Repål:

Hvis du har en avtale med en kollega om at han skulle ha gjort ferdig en oppgave til et bestemt tidspunkt og han ikke har levert i tide (A), kan det hende du blir irritert (C). Dersom det så viser seg at personen var blitt alvorlig syk dagen før, og ble innlagt på sykehus, er det trolig at du ikke bare vil tenke annerledes om det som har skjedd (B). Du vil sikkert også oppleve at følelsene dine brått vil endre seg. Irritasjonen vil vike plass for bekymring for hvordan det går med ham. Din tolkning av situasjonen har endret seg radikalt og dermed også følelsene.

 

Et ABC-skjema for denne hendelsen, fylt ut før du visste hva som faktisk hadde skjedd med kollegaen, kunne se slik ut:

A.   En kollega bryter en avtale og leverer ikke en oppgave i tide.

B.   «Han er lat, han er egoistisk, han har ingen respekt for meg», etc.

C.    Irritasjon.

D.   «Kan det være andre årsaker til at han ikke har levert? Er det rimelig å anta at det skyldes latskap og mangel på respekt for meg?».

E.    «Noe kan ha kommet i veien og forhindret ham fra å levere oppgaven. Eventuelt kan han ha glemt det, og det er i så fall ikke noe jeg trenger å ta personlig.»

 

Mange bruksområder
Det finnes forskjellige varianter av kognitiv terapi utviklet med tanke på ulike problemer. Blant lidelsene eller vanskene som egner seg for denne typen behandling, er angst, depresjon, rusproblemer, sinne, søvnproblemer, spiseforstyrrelser, posttraumatisk stresslidelse, svekket selvfølelse og psykoselidelser. Altså kan et bredt spekter av plager og lidelser behandles ved hjelp av kognitiv terapi.

I Norge har psykiateren Ingvard Wilhelmsen blitt kjent de siste tiårene for sin behandling av personer med helseangst. Wilhelmsen driver den såkalte «hypokonderklinikken» i Bergen, og det er nettopp kognitiv terapi han bruker i behandlingen av sine pasienter. Noe av hans strategi er å få pasienten til selv å vurdere hvor stor sannsynlighet det er for at vedkommende skal bli rammet av det forferdelige han eller hun går rundt og forestiller seg.

En som har brukt kognitiv terapi til å takle psykososiale vansker knyttet til hørselstap, er forfatteren av boka Vågestykket, Inger Anita Herheim. I boka forteller hun om hvordan det var å vokse opp i ei lita vestlandsbygd med hørsel som ble stadig dårligere, i en tid før den teknologiske utviklingen ga tilstrekkelig hjelp. For å takle en utfordrende hverdag, utvikler den unge jenta en rekke mestringsstrategier og blir på mange måter sin egen kognitive terapeut. Hun videreutvikler teknikkene og bruker dem til å håndtere skolegang, studier og arbeidsliv. Først som voksen blir hun kjent med teorien bak de kognitive teknikkene hun har brukt hele livet, og hun videreutdanner seg etter hvert innen kognitiv terapi.

Også Cor van der Lijcke, som vi presenterte i artikkelen «Grublet seg syk, tenkte seg frisk» i fjor høst, har hatt svært god nytte av kognitiv terapi. Cor ble født med svakt syn, og ble helt blind allerede som ung voksen. Senere fikk han også ménières sykdom, med øresus, svimmelhet og kraftig nedsatt hørsel. Sansene ble med tiden så svekket at han valgte å registrere seg som døvblind. Disse problemene taklet han, men etter en operasjon noen år senere, ble han rammet av kraftig angst for sykdom og død. Han isolerte seg hjemme, ble besatt av å kontrollere kroppens funksjoner og dypt deprimert. Cor startet i behandling ved NBHP. Kognitiv terapi hadde god effekt på ham, i kombinasjon med fysisk aktivitet. Han ble utfordret til å vurdere hvor sannsynlig det var at han led av en alvorlig hjertesykdom, og innså til slutt at det ikke var sannsynlig. Gradvis lærte Cor å leve med usikkerheten som er alle menneskers livsbetingelse. «Livet er et usikkert prosjekt», som Ingvard Wilhelmsen så treffende sier det i en av sine boktitler.

 

Jordnær tilnærming
Kognitiv atferdsterapi er i dag en utbredt terapiform over hele den vestlige verden. Én årsak til det kan kanskje være at mange opplever det som en jordnær tilnærming til konkrete utfordringer man sliter med i dagliglivet. I tillegg setter nok mange pris på at terapiformen gjerne fokuserer mer på her og nå enn på hva som har skjedd tidligere i livet. At behandlingen kan gjennomføres med gode resultater på forholdsvis få terapitimer, sees trolig også som en stor fordel av mange.

Kognitiv terapi er en av terapiformene vi tilbyr pasienter ved Nasjonal behandlingstjeneste for hørsel og psykisk helse (NBHP). I tillegg har vi hvert semester to ulike kurs som baserer seg på kognitive teknikker: kurs i mestring av psykososialt stress ved hørselshemming og kurs i mestring av tinnitus for hørselshemmede. Vi behandler hørselshemmede med omfattende hørselstap, døve og døvblinde.

Ta kontakt på telefon 22 92 35 02 eller mobiltelefon 951 57 782 hvis du ønsker en vurdering av hva vi kan tilby deg. Vi kan også kontaktes på e-post: nbhp@ous-hf.no

 

Kilder: Kognitiv.no, «Kort innføring i kognitiv terapi – selvhjelpshefte» av psykolog Arne Repål, «Tankens kraft» av psykolog Torkil Berge, Katsiden.no, «Aaron T. Beck og kognitiv terapi» av Margaretha Dramsdahl, boka Vågestykket av Inger Anita Herheim (Ferd Forlag, 2015) og boka Sjef i eget liv – en bok om kognitiv terapi av Ingvard Wilhelmsen (Hertervig Forlag, 2004).

 

 

publisert 27.02.2017 00:00  |  endret 12.05.2017 09:20  |  Print versjon