Nedsatt lydtoleranse

 

Ca 9 % av befolkningen har nedsatt lydtoleranse. 2 % er rammet i sterk grad. Overfølsomhet for lyd eller nedsatt lydtoleranse er en sekkebetegnelse for ubehag knyttet til reaksjoner på lyd. Diagnostisering og kategorisering er viktig, da de ulike kategoriene har ulik behandlingstilnærmelse.

 

Fonofobi defineres som frykt for visse lyder.

Misfoni defineres ut i fra at det er enkelte lyder man misliker sterkt, uavhengig av lydstyrke.

 

Recruitment er en form for lydømfintlighet som forekommer hos mennesker med nedsatt hørsel. Recruitment medfører at det er kort vei fra at en lyd er hørbar til den rett og slett blir for høy. Dette kan man oppleve i større eller mindre grad, men mange med nedsatt hørsel kan kjenne seg igjen i at lyd enten er for svak og når den økes noe blir den altfor høy. 

Når man har et nevrogent hørselstap, har noen av hårcellene i det indre øret sluttet å fungere. I det indre øret har de ulike hårcellene konkrete frekvensområder de jobber med. Når noen områder er skadet vil enkelte områder være "underbemannet". Dette tilsvarer et piano der noen av tangentene er fjernet. Hjernen på sin side, forutsetter at hvert av områdene er i arbeid, og løser problemene med underbemanning med å rekruttere (derav recruitment) hårceller fra de områdene som ligger ved siden av. Disse hårcellene må derfor gjøre dobbelt så mye arbeid - eller mer! De tilhører fremdeles sitt eget område, men jobber samtidig i det andre området. Desto større eller flere områder er skadet, jo mer overarbeidet blir de gjenværende hårcellene. Denne "rekrutteringen" skaper to problemer:

  • Lyden som når fram til hjernen vil oppleves som mye kraftigere enn normalt. I tillegg vil en økning av lyden oppleves som en kraftigere økning enn hva et friskt øre opplever.
  • Hørselen oppleves som uklar eller forvrengt fordi hårcellene brukes av flere bånd, og det blir vanskeligere å skille mellom enkelte lyder. F eks: "løpe" og "kjøpe", eller "søte", "bløte", "fløte" og "øke". Med andre ord får man problemer med å kunne skille ord som ligner på hverandre fra hverandre i daglig tale. Øker man lyden for å skille ordene bedre, får man problemer beskrevet i nr. 1.

Behandling av recruitment er behandling av hørselstapet. Høreapparater forsterker lyder ut i fra forsterkningsbehovet, og med recruitment krever det at man tar hensyn til dette ved tilpasningen. Dersom høreapparatet ikke er riktig stilt inn, vil lydene oppleves som altfor kraftige. Har man en lettere form for recruitment, vil riktig innstilte høreapparater kunne gi mye hjelp. Med kraftig recruitment kan det være utfordrende å benytte høreapparat.

 

Hyperacusis er overfølsomhet for ytre lyder over en viss intensitet. Styrkeoppfattelsen av lyd er unormal, slik at en del hverdagslyder oppleves ubehagelig sterke. Hos mennesker med tinnitus er hyperacusis den vanligste formen for lydoverfølsomhet. 

Hyperacusis kategoriseres ut fra hvor plaget man er

  • Hyperacusis har en beskjeden innvirkning på livssituasjonen. Lyder på 80-85 dB og over gjør at man foretrekker en eller annen form for beskyttelse av ørene.
  • Lyder over 65 dB, dvs. en normal samtale, blir oppfattet som høyt volum. Det er en utfordring å leve et normalt liv, og man vil ønske å isolere seg og foretrekker miljøer hvor lyden er forutsigbar og kan kontrolleres. Frykt for lyder kan utvikles. Behandling er nødvendig.
  • Hyperacusis er et betydelig problem. Lyder over 50 dB (bakgrunnsstøy/lav musikk) oppfattes som for høy. Det er veldig vanskelig å leve et normalt liv. Man isolerer seg, ikke bare på grunn av hyperacusis, men også på grunn av fonofobi. Angst, søvnforstyrrelser og smerter i ørene er vanlig og man trenger behandling.
  • Hyperacusis er på et krisenivå. Selv lyder under 50 dB (normal hvisking) oppfattes som for høyt. Det er ikke mulig å leve et normalt liv når man bare så vidt er i stand til å kommunisere med andre. Det kan også være et problem å tolerere sin egen stemme. Angst, søvnproblemer, nedstemthet/depresjon, sterke øresmerter og fonofobi er vanlig.

Behandling av hyperacusis består av informasjon og veiledning, og lydstimulering med sus fra et høreapparat/lydgenerator som produserer lyd. Under behandlingen skal en under trygge forhold gradvis venne ørene til å tåle mer lyd. Det vil kunne være fristende å beskytte ørene mot all lyd, for eksempel ved å bruke hørselsvern eller støypropper i lydmiljøer med normale lydnivåer. Å beskytte ørene på denne måten er ikke anbefalt fordi dette vil kunne føre til ytterligere overfølsomhet for lyd.

 

Kilde: Møller m. fl. (2011); British Tinnitus Assosiation 

 

Les om 10 gode råd

 

endret 30.12.2016 12:58  |  Print versjon