Hjernen

 

Tenk på hvor mange lyder du egentlig forholder deg til hele døgnet: Noen lyder har vi knyttet varme og positive minner til, mens andre vekker sinne, frustrasjon eller sorg. Hukommelsen kan også knytte lyder til både smaks- og lukt- opplevelser.

Mange lyder lytter du til fordi du er interessert. I tillegg er det mange lyder i våre omgivelser som vi aldri lytter bevisst til, men som likevel er der. Dette er kjente lyder som hjernen vet at ikke trenger oppmerksomhet.

Selv i dyp søvn er hørselssansen våken. Hørselen overvåker omgivelser og sørger for at du våkner om noe viktig skjer, f. eks om et barn gråter.
Lyden trenger ikke nødvendigvis være så sterk for at du skal våkne, men den må anses som viktig av hørselen din. Hørselssystemet jobber døgnet rundt.
 

Hjernen sorterer lyd. Fra en lydbølge blir omgjort til elektrisitet og nerveaktivitet av de indre hårcellene, begynner en komplisert prosess på vei til hørselssenteret i hjernen.

Lyd bearbeides på flere nivåer og koordineres med inntrykk fra andre sanser. Lyder vi kjenner og anser som uviktige filtreres bort, mens lyder som er assosiert med noe negativt eller positivt blir sendt videre til bevisst behandling. Dette ”merkelapp- systemet” lages ved at du har en assosiasjon til lyden fra tidligere opplevelser. 

Stadig vekk blir hjernen presentert for lyder hvor hjernen ikke har et lydminne. Hjernen sørger da for en sannsynlig positiv eller sannsynlig negativ lapp slik at du registrerer lyden bevisst, gir den en årsak og definerer en reaksjon som står i stil med hva lyden kommer av. Når du har hørt en lyd tilstrekkelig mange ganger gis den en nøytral lapp og kommer lengre ikke opp til bevisstheten. Et eksempel kan være innkjøp av kjøleskap: I begynnelsen er du oppmerksom på lyden den lager, etter hvert reagerer du heller på at den slår seg av enn at den står og surrer?

 

Følelsene som knyttes opp til en ny lydopplevelse har betydning for hvilken reaksjon lyden vil fremkalle senere. Lyder som knyttes til enten negative eller positive følelser, gir reaksjoner i nervesystemet og det fremhever lyden spesielt: Du lytter ekstra. Tenk for eksempel på hvor lett du våkner av barnegråt om natten eller en svak, men ukjent lyd i bilmotoren.

Denne sorteringsmekanismen mener man har stor betydning for opplevelsen av tinnitus og hvorfor vi reagerer ulikt på tinnitus. Kroppen utfører en rekke oppgaver til enhver tid. Noen oppgaver er vi klar over og har bestemt oss for å gjøre, mens andre bare utføres automatisk. Du slipper for eksempel å være bevisst på hvordan kroppen din fordøyer mat... Du spiser – og kroppen ordner opp i resten.

Nervesystemet står for den hurtige og eksakte spredningen av informasjon med sin direkte ”celle- til- celle”- kontakt. Hjernen er kommandosentralen i kroppen.

Vi har i hovedsak to systemer som sørger for en effektiv kommunikasjon i kroppen: Det endokrine systemet og nervesystemet. Det endokrine systemet med sine sirkulerende hormoner, påvirker fysiologiske prosesser over tid. Vi har dessuten et tredje system – det autonome nervesystem. Dette er ikke- viljestyrt, men sørger for å opprettholde livsnødvendige funksjoner som bl.a.  pust og puls. 

 

Ryggmargen er en del av det sentrale nervesystemet, og fungerer som kroppens reflekssenter. Her formidles signaler til og fra hjernen, via nervebaner som går opp og ned gjennom ryggmargen. Ryggmargen formidler nerveimpulser mellom hjernen og kroppen. Alle nervebaner som ligger utenfor hjernen og ryggmargen, kalles det perifere nervesystemet.

Kommunikasjon mellom sentralt og perifert nervesystem går begge veier, det betyr at hjernen sender beskjed ut til kroppen (efferente nervebaner) og kroppen sender beskjed til hjernen (afferente nervebaner). I forbindelse skade i hørselssystemet kan det se ut til at denne toveiskommunikasjonen kan ha en sentral betydning for hvordan tinnitus kan oppstå.

 

Det indre ørets ytre hårceller er ørets forsterker og er en del av hørselssystemets efferente nervebaner. De efferente nervebaners oppgave er å justere signalstyrken i et forsøk på å skape gode analyseforhold for hjernen. I hørselssystemet betyr dette at vi har en evne til å f. eks. øke volum på lyder som oppleves svake – vi har en ”indre volumkontroll”. Hvis vi går rundt og hører for lite, vil de efferente nervebanene sørge for en konstant oppjustering av den indre volumkontrollen, med det resultat at vi får et overaktivt hørselssystem. Denne aktiviteten matcher ikke hørselstapet helt korrekt og gir nerveaktivitet som kan oppleves som tinnitus.

 

I det sentrale nervesystemet finner vi i tillegg til ryggmargen, ulike hjernestrukturer som hjernestamme, hjernebarken, og storehjernen, mellomhjernen og lillehjernen. Det sentrale nervesystemet er bygd opp av nerveceller og nervefibre. Storehjernen består av 2 halvdeler, hemisfærer. Hjernebjelken formidler signaler mellom de to hemisfærene i storehjernen. Alt vev i nervesystemet inndeles i grå og hvit substans. I storehjernen ligger grå substans som en bark utenpå den hvite, derav betegnelsen hjernebark som er navnet på det som omgir storehjernen.

Hjernebarken er ansvarlig for bevisst opplevelse av sanseinntrykk, bevisst styring av kroppsbevegelser og ulike intellektuelle aktiviteter. Her analyseres all ny informasjon og måles opp mot kunnskap og logikk.

Vi har 12 hjernenerver som leder kommunikasjon mellom hjernen og resten av kroppen. Nerver som fører informasjon til det sentrale nervesystemet kalles sensoriske nerver, mens de som leder informasjon ut til deler av kroppen kalles motoriske nerver. Motoriske og sensoriske nerver er forbundet med ryggmarg og hjernestammen. 

 

Autonome nerver leder informasjon til og fra de ulike organene. Kroppen utfører et utall av funksjoner til enhver tid, som vi ikke aktivt styrer selv. Det autonome nervesystemet har ansvar for dette. Hjertet slår, vi puster, vi fordøyer mat, produserer hormoner og har generell aktivitet til de indre organer.

En del autonome funksjoner har nerveforbindelser til viljestyrte deler av nervesystemet. Det autonome nervesystem styres til en viss grad av både følelser og bevissthet. Det autonome nervesystemet fungerer i all hovedsak på to måter: Vanlig drift og drift i krise. Her er det en finstemt balanse, slik at høy aktivitet i systemet for krise vil føre til lavere aktivitet i systemet for daglig drift. En kropp i krise aktiverer en rekke prosesser for å øke sannsynligheten for å overleve. Dette har røtter helt tilbake til urtiden, hvor det var avgjørende med raske avgjørelser om ”kjemp eller flykt”. 

 

Det sympatiske nervesystem er kroppens drift i krise. Binyrene skiller ut mer stresshormoner, adrenalin og noradrenalin, og dette påvirker blodsystemet slik at vi får økt blodtrykk og økt minuttvolum i hjertet.  Blodårer trekker seg sammen og blodgjennomstrømningen i mage/tarmkanalen og huden reduseres til et minimum. På samme tid øker blodfylden til skjelettmuskulaturen, pupillene utvider seg, bronkiene utvider seg og bidrar til større oksygenopptak, og det er stoffskifteforandringer som mobiliserer fett og glykogen. Dette er reaksjonsmønster i kroppen når man for eksempel er i en ulykke.

Mange hendelser kan utløse aktivitet i det ikke- viljestyrte- nervesystemet som er skapt for krisehåndtering. Det er gjerne ikke bare en enkeltstående hendelse, men også summen av flere faktorer kan gi en slik belastning at kroppen opplever det som en krise og ønsker å beskytte deg ved å aktivere det sympatiske nervesystemet. Dette gjelder også de tilfellene hvor kroppen ikke kan avgjøre om det faktisk foreligger en krise eller ikke, som for eksempel at man plutselig opplever tinnitus. 

 

Det limbiske system er et komplisert system av strukturer på begge sider av og under thalamus. Det inkluderer hypothalamus, hippocampus, amygdala og en rekke andre strukturer i nærheten. Det er tett samspill mellom det limbiske systemet, sansene og hormonsystemet vårt. Hypothalamus regulerer det autonome nervesystemet og er ansvarlig for å regulere sult, tørste, respons på smerte, regulere nivå av tilfredshet, glede og aggresjon – og er en av de travleste delene av hjernen.

Amygdala er to mandelformede nevronsamlinger på hver side av thalamus og hippocampus, og er områder som er viktig for hukommelse av emosjonelle reaksjoner. Hippocampus består av to ”horn” som går bueformet bakover fra amygdala. Området har viktige funksjoner i forbindelse med lagring av informasjon og evnen til å hente fram både korttidsminner og langtidsminner. Det limbiske system består av en rekke andre, mindre strukturer med funksjoner som å være ansvarlig for vår evne til å ha fokus på følelsesmessig viktige hendelser, assosiere erindringer med lukt og smak, samt evnen til å konsentrere oppmerksomheten om noe.

Det limbiske system lærer ved å kopiere eller ta avtrykk av situasjoner og adferd, og ved følelsesmessig påvirkning. Vi lærer hurtig og dypt i det limbiske system. Det er ut i fra dette systemet vi reagerer eller handler automatisk når vi står i presserende situasjoner. Her kan vi snakke om overlevelsestankegang og ”kamp- flukt- reaksjoner”, hvor systemet til en viss grad kan overstyre fornuftig og sunn tankegang, og gi oss opplevelsen av stress. Det er forbindelser mellom hørselsbanene og det limbiske system. Disse forbindelsene spiller en vesentlig rolle i opplevelsen av tinnitus.

 

Les om Hørselstap og tinnitus

 

endret 05.10.2017 07:14  |  Print versjon