Diagnoser

 

Hørselstap
Det finnes mange varianter av hørselstap. Noen hører svært dårlig, mens andre kun har begynt å merke at det av og til kan være vanskelig å oppfatte i sosiale sammenhenger hvor det er bakgrunnsstøy. Hørselen ansees normal hvis man i en testsituasjon kan høre lyder som er svakere enn 20 dB. For lette hørselstap må lyden økes til mellom 20 og 40 dB for å være hørbar. Dersom lyden må økes til 40-70 dB for at den høres, har man et moderat hørselstap, mens hørselstapet er alvorlig om du først reagerer på lyd når den blir 70 dB eller sterkere.

I likhet med tinnitus er ingen hørselstap like. To mennesker med tilsynelatende like hørselskurver, kan ha helt forskjellig oppfattelse av lydene og ikke minst av hvor stort problemet er. Det er derfor svært vanskelig å sammenligne hørselen sin med andres hørsel. Det finnes mange forskjellige årsaker til at man hører dårlig, eller ikke oppfatter tale optimalt.

Hørselsnedsettelser defineres i to hovedgrupper ut i fra hvor skaden sitter:

  • Mekanisk hørselstap - De fleste hørselsnedsettelser av mekanisk art kan i dag behandles operativt og/eller medisinsk. Mekaniske hørselstap omfatter skader i øregang, trommehinne og mellomøret, og innebærer at det er en fysisk hindring for at lyden kommer fram til det indre øret. Mekaniske hørselstap kan for eksempel være:
    • propp av ørevoks
    • betennelse i øregang eller mellomøre
    • brudd eller forkalkninger i ørebeinskjeden
  • Nevrogene hørselstap - Skaden er lokalisert til deler som omfatter nervesystemet, enten i det indre øret/sanseorganet, i hørselsbanene eller i hjernen. Vi kaller hørselstapet retrocochleært om skaden ligger innenfor sneglehuset/cochlea og sentralt om skaden sitter i hjernen. Nevrogene hørselstap kan skyldes både alder, arv, miljø og/eller ulike sykdommer.

 

Ménières sykdom er en sykdom i det indre øret som påvirker hørselen og balansen, og som opptrer anfallsvis. Anfallene starter ofte uten forvarsel. De kan forekomme daglig, men også mer sjelden. Omfanget av anfallene kan variere, men har 4 hovedsymptomer: forbigående hørselstap, trykkfornemmelse i øret, tinnitus og svimmelhet.

Årsaken til Ménières sykdom er ukjent, men selve anfallene skyldes trykkendring i den væsken, endolymfe, som finnes i hørsels- og balanseorganet. Anfallene kalles endolymfatisk hydrops.

Under anfall opplever man svimmelhet hvor det kan kjennes ut som verden snurrer rundt og ofte kan det være nødvendig å ligge. Dette ledsages av kvalme og oppkast. Anfallene kan vare fra 20 minutter og opp til noen timer. Hørselstap og tinnitus opptrer vanligvis kun i det ene øret, men kan også være i begge ørene. Hørselstapet kan hente seg inn igjen etter anfallene, men kan bli verre over tid. Hørselstapet viser seg ofte i bassfrekvensene først.

 

Godartet svulst på hørselsnerven vokser som regel svært langsomt, men den kan føre til press på hørsels- og balansenerven, og dermed kan ensidig hørselstap  sammen med tinnitus og svimmelhet forekomme. Hvis svulsten forblir liten kan det være tilstrekkelig med regelmessige kontroller. Stråling eller operasjon kan være nødvendig dersom den vokser.

 

Kjeveleddsproblemer. Det finnes flere rapporter om vellykket behandling av tinnitus samtidig med at man har blitt behandlet for kjeveleddsproblemer. Symptomer ved kjeveleddssyndrom er blant annet  smerte, kjevelås, overfølsomhet for lyd og tinnitus. En undersøkelse av øre- nese- halsspesialist vil kunne avdekke og eventuelt utelukke dette.

 

Les om Behandlingsmodeller

 

endret 01.04.2017 11:47  |  Print versjon