Pårørende


‚Äč
De fleste av oss vil i løpet av livet oppleve at et familiemedlem eller en venn blir syk eller utsettes for store belastninger. Når man opplever at en nærperson har fått tinnitus vil det være viktig å hjelpe vedkommende til å mestre sin hverdag så godt som mulig. Det beste du kan gjøre i en slik situasjon er å være tilstede for den som har behov for støtten din, og at du viser at du bryr deg.

Som pårørende vil du ofte ha ulike roller både i forhold til den som er syk, og i forhold til helsevesenet. Pårørende vil ofte ha inngående kjennskap til den syke. Mange har omfattende omsorgsoppgaver, og de er en del av pasientens nærmiljø. Noen opptrer som pasientens representant, og mange pårørende vil selv ha behov for støtte på grunn av vedvarende belastninger.

 

Pårørende som samtalepartner. Pårørende til tinnitusrammede vil ofte føle at det er vanskelig å vite hvordan de kan hjelpe. Det kan være vanskelig å spørre, man vegrer seg for å stille kompliserte eller direkte spørsmål til den som har det vanskelig. Kanskje vil man være redd for at man gjør ting mer vanskelig for den som har tinnitus.

Det er viktig å huske at det hjelper å snakke om noe som er vanskelig, og ofte kan en samtale være nok til at den som er rammet av tinnitus føler at ting blir enklere.

  • Ta deg tid til å lytte. Vær tålmodig og snakk lite selv.
  • Vis at du lytter og ønsker å forstå. Gjenta gjerne det du opplever at den andre sier, for å sjekke at du har forstått det rett.
  • La den andre få snakke. Ikke bruk samtalen til å komme med dine egne historier eller følelser.
  • Gi anerkjennelse og støtte. Ros den andre for å ta opp problemet og for at vedkommende vil dele sine følelser med deg.
  • Hjelp til med å rydde i tankene. Prøv å dele opp og strukturere store problemer.
  • Gi heller innspill enn råd. Still spørsmål som kan bidra til at den andre finner løsninger selv.
  • Let etter lyspunktene. Gi styrke ved å minne om at det den andre gjør er bra og lykkes med.
  • Tål stillhet. Det er plass til pauser i en god samtale.
  • Avklar forventninger. Få klarhet i hva den andre venter at du skal gjøre etter samtalen.

                                                                                 
Som pårørende skal du huske at det alltid er mye bedre å spørre enn å late som ingenting. For eksempel kan du si: ”Jeg vil at du skal vite at jeg er her hvis du vil snakke om situasjonen din”, eller ” Skal vi gå en tur i kveld, og snakke om det som plager deg?” eller ”Jeg vil du skal vite at jeg gjerne vil hjelpe deg, men du må fortelle meg hvordan jeg kan hjelpe deg”.  Hvis vedkommende helst ikke vil snakke om det som er plagsomt skal du respektere det. Du har vært tydelig på at du bryr deg, og at du gjerne vil snakke hvis den andre har behov for det.

 

Kunnskapskilde. Som pårørende sitter du med kunnskap som kan være viktig både i utredning, behandling og rehabilitering av den som er syk. Du kjenner pasientens bakgrunn, og hvordan pasienten er når han eller hun ikke er syk, og har erfaring med hvordan ulike tiltak virker. Pårørendes kunnskap om pasienten er derfor ikke bare viktig for behandlingen, men kan også gi grunnlag for et godt samarbeid med helsepersonell. Helsepersonell har kompetanse på lidelsene generelt, mens pårørende har kompetanse på hvordan lidelsen arter seg hos den som er syk.

Omsorgsgiver. Som pårørende er du ofte en av pasientens nærmeste og viktigste omsorgspersoner. Noen ganger opptrer pårørende også som behandlers medhjelper f. eks. ved at de bistår pasienten i å følge opp anbefalt behandling. Pårørende representerer også stabilitet uavhengig av sykdomsutvikling, og skifte av helsepersonell.

Pårørende har ingen juridisk plikt til å ta omsorg for sine nærpersoner over 18 år. Det er en frivillig rolle, som forutsetter at pårørende får tilstrekkelig informasjon om pasientens helsetilstand og nødvendig støtte, avlastning, veiledning og rådgivning i forhold til oppgavene som skal utføres.

Pasientens representant. Det kan være situasjoner hvor den som er syk ikke er i stand til å ivareta sine egne interesser. I slike tilfeller kan pårørende inneha rollen som pasientens representant, og opptre på vegne av pasienten. Som pasientens representant har du rett til informasjon, rett til å uttale deg om helsehjelp, rett til å påklage vedtak og rett til å medvirke ved gjennomføring av helsehjelp.

Egne behov. Pårørende kan møte mange vanskelige utfordringer. De utsettes for omfattende stress og store følelsesmessige belastninger. Det er viktig at du som pårørende prøver å sette grenser, og hele tiden husker på å ivareta egne behov og helse.

 

Kilde: helsenorge.no

 

Les om Behandling i Norge

endret 01.04.2017 12:04  |  Print versjon